Så tok professoren fram en kasse med småstein, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg mellom golfballene. Han spurte enda en gang om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.
Deretter tok han frem en kasse med sand og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommenne i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.
Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene ble nå effektivt fylt. Studentene lo.
"Nåvel" sa professoren, da latteren var stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere at dette glasset representerer livet. Golfballene er de viktige tingene i livet - familie, kjærester, barn, helse, venner og store interesser - de ting som ville gjøre livet deres fullkomment selv om alt annet gikk tapt. Småsteinene er de andre tingene som betyr noe, som jobb, hus, bil og materielle goder. Sanden er alle de andre småtingene," sa professoren.
"Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all energi og tid på de små eller ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom på de tingene som er avgjørende for lykke: Lek med barna. Pass på helsen. Inviter partneren på middag. Ta enda en runde på golfbanen. Du finner alltids tid til å vaske huset og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand."
Det ble stille i salen, inntil en av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte.
"Jeg er glad du spør. Det er bare for å vise at uansett hvor fullt livet ditt synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en god venn."
(Barnehageboken, side 104.)
Så sant, så sant..
Oi...Noe å tenke på...for alle og en hver:)
SvarSlett